16. jan. 2007

Det viktigste i Ingolv Austads artikkel ”Lese for å lære”

Lesing er en av de fem grunnelementene som er integrert i alle fagene (jmf. L06). Uansett hvilket fag som er aktuelt er man avhengig av å kunne lese. I denne artikkelen er det ikke lett å plukke ut bare ett element som er viktigst, men sentralt er det at man ikke skal overlate barnas leseopplæring til tilfeldigheter. De trenger ikke bare å lære den tekniske lesingen, hvordan, men også hvorfor! For å være en funksjonell leser må man også være i stand til å forstå innholdet i tekstene man leser. Det er viktig at elevene lærer seg gode lesestrategier. De må lære seg hvordan man varierer lesingen etter både formål, sjanger og kontekst. Å være metakognitiv handler om at man leser på en aktiv og bevisst måte.

Elevene må også vite målene med lesingen. Mål i læreplaner og fagplaner er tross alt til for dem, og det er ikke lett å strekke seg mot noe uten å vite hva! Hvordan de lærer dette er det delte meninger om. Jeg skal være forsiktig med å påberope meg en fasit her, men jeg vil understreke at noe av det som er av aller størst betydning, er at de får være med å ta ansvar for egen læring. Et bevisst ansvar, ikke at de hele tiden blir fortalt hva som skal gjøres og lignende. Ansvaret må følgelig ”overføres” gradvis.

Bevisstgjøring er et stikkord i hele prosessen. Bevissthet om hvilke lesestrategier som velges, og hvorfor. Bevissthet om hvilke de har å velge i, og hvordan og i hvilke sammenhenger de skal brukes. Bevissthet om at ulike tekster har ulike premisser. Alt dette for å kunne ta ansvar for egen læring, både på skolen og i egen voksenfremtid.

"Word for word" og repetisjonsstrategi som læringsstrategi

Repetisjonsstrategier handler om at man lærer seg å repetere lærestoff på en effektiv og motiverende måte. En strategi er en systematisk plan, bevisst tilpasset og overvåket for å bedre læringsprestasjonene. Spill er et eksempel på en måte å bruke repetisjonsstrategier, og de kan styrke motivasjonen for å øve på noe uten at det blir kjedelig. Visualisering av fagstoffet kan styrke hukommelsen. Et kjent eksempel på en repetisjonsstrategi er tankekart. Repetisjonsstrategier er mest sentralt i den første fasen av opplæringen.

Kompetansemål etter 7. årstrinn:
”- Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring”, s. 97 L06.

Konkretisering:
I denne sammenhengen blir konkretisering at de skal erfare at data/spill kan brukes i skolesammenheng også, og at det kan være både gøy og utfordrende. De skal lære seg å bruke de digitale hjelpemidlene på ulike måter, ulike sammenhenger, tilegne seg kunnskap om hva som funnes av slike hjelpemidler og hvordan de forskjellige brukes. Elevene skal også ha kunnskap om hvor de finner hjelpemidlene og hvorfor de skal brukes. Det er ikke så lett å bryte dette målet ned til mer konkret siden de er så generelt i deg selv.

Spillet:
”Word for word” (http://www.fingertime.com/wordforword.php) er spillet som er valgt ut for engelsk. I dette spillet er det tre rader. I den øverste og nederste raden står det to ulike ord, men med lik bokstavlengde. I den midterste raden skal eleven finne et like langt ord. Ordet må begynne på en bokstav som befinner seg mellom den første bokstaven i de to ordene som står der. Man kan velge om man vil ha easy; tre bokstaver, medium; fire bokstaver eller hard; fem bokstaver. Poengene gis etter som hvor mange ord man klarer innen en tidslinje går ut.

Vurdering:
I forhold til repetisjonsstrategien er vel ikke dette det mest treffende spillet. Det som i hovedsak blir repetert er å finne ord på en viss lengde. Det er om å gjøre å gjøre det så kjapt som mulig for å få flest mulig poeng. Spillet trener spesielt ordbevissthet og alfabetet. Det kan fungere veldig fint som en motivasjon for glosetrening, og for å utide vokabularet.

Fordi det kompetansemålet jeg har valgt er veldig generelt, skal det ikke så mye til for at de kan nå det. Her lærer de seg én måte å bruke ett digitalt hjelpemiddel på.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...