Første bildepublisering..

Jeg har bestemt meg for å gi dette et forsøk, så nå laster jeg opp et par av korta jeg har laget de siste månedene. Fått litt dilla på kort, og disse er to av de jeg er mest fornøyd med! :)

God helg til alle! :)

Hvor går veien videre...?

LENGE siden det har skjedd noe her nå. Egentlig var dette ment som en ren skoleblogg som jeg hadde planer om å slette når semesteret var over. Slik har det ikke blitt. Har tenkt på om jeg skal ha en scrappeblogg eller ikke, men har ikke fått bestemt meg helt enda. Liker ikke tanken på at det jeg legger ut på nett aldri blir borte, og det er jo gøy å kunne publisere litt bilder o.l også om man først skal ha en blogg. Må visst i tenkeboksen litt til..

Om det tilfeldigvis skulle være noen som leser dette: GOD helg! :)

Det viktigste i Ingolv Austads artikkel ”Lese for å lære”

Lesing er en av de fem grunnelementene som er integrert i alle fagene (jmf. L06). Uansett hvilket fag som er aktuelt er man avhengig av å kunne lese. I denne artikkelen er det ikke lett å plukke ut bare ett element som er viktigst, men sentralt er det at man ikke skal overlate barnas leseopplæring til tilfeldigheter. De trenger ikke bare å lære den tekniske lesingen, hvordan, men også hvorfor! For å være en funksjonell leser må man også være i stand til å forstå innholdet i tekstene man leser. Det er viktig at elevene lærer seg gode lesestrategier. De må lære seg hvordan man varierer lesingen etter både formål, sjanger og kontekst. Å være metakognitiv handler om at man leser på en aktiv og bevisst måte.

Elevene må også vite målene med lesingen. Mål i læreplaner og fagplaner er tross alt til for dem, og det er ikke lett å strekke seg mot noe uten å vite hva! Hvordan de lærer dette er det delte meninger om. Jeg skal være forsiktig med å påberope meg en fasit her, men jeg vil understreke at noe av det som er av aller størst betydning, er at de får være med å ta ansvar for egen læring. Et bevisst ansvar, ikke at de hele tiden blir fortalt hva som skal gjøres og lignende. Ansvaret må følgelig ”overføres” gradvis.

Bevisstgjøring er et stikkord i hele prosessen. Bevissthet om hvilke lesestrategier som velges, og hvorfor. Bevissthet om hvilke de har å velge i, og hvordan og i hvilke sammenhenger de skal brukes. Bevissthet om at ulike tekster har ulike premisser. Alt dette for å kunne ta ansvar for egen læring, både på skolen og i egen voksenfremtid.

"Word for word" og repetisjonsstrategi som læringsstrategi

Repetisjonsstrategier handler om at man lærer seg å repetere lærestoff på en effektiv og motiverende måte. En strategi er en systematisk plan, bevisst tilpasset og overvåket for å bedre læringsprestasjonene. Spill er et eksempel på en måte å bruke repetisjonsstrategier, og de kan styrke motivasjonen for å øve på noe uten at det blir kjedelig. Visualisering av fagstoffet kan styrke hukommelsen. Et kjent eksempel på en repetisjonsstrategi er tankekart. Repetisjonsstrategier er mest sentralt i den første fasen av opplæringen.

Kompetansemål etter 7. årstrinn:
”- Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring”, s. 97 L06.

Konkretisering:
I denne sammenhengen blir konkretisering at de skal erfare at data/spill kan brukes i skolesammenheng også, og at det kan være både gøy og utfordrende. De skal lære seg å bruke de digitale hjelpemidlene på ulike måter, ulike sammenhenger, tilegne seg kunnskap om hva som funnes av slike hjelpemidler og hvordan de forskjellige brukes. Elevene skal også ha kunnskap om hvor de finner hjelpemidlene og hvorfor de skal brukes. Det er ikke så lett å bryte dette målet ned til mer konkret siden de er så generelt i deg selv.

Spillet:
”Word for word” (http://www.fingertime.com/wordforword.php) er spillet som er valgt ut for engelsk. I dette spillet er det tre rader. I den øverste og nederste raden står det to ulike ord, men med lik bokstavlengde. I den midterste raden skal eleven finne et like langt ord. Ordet må begynne på en bokstav som befinner seg mellom den første bokstaven i de to ordene som står der. Man kan velge om man vil ha easy; tre bokstaver, medium; fire bokstaver eller hard; fem bokstaver. Poengene gis etter som hvor mange ord man klarer innen en tidslinje går ut.

Vurdering:
I forhold til repetisjonsstrategien er vel ikke dette det mest treffende spillet. Det som i hovedsak blir repetert er å finne ord på en viss lengde. Det er om å gjøre å gjøre det så kjapt som mulig for å få flest mulig poeng. Spillet trener spesielt ordbevissthet og alfabetet. Det kan fungere veldig fint som en motivasjon for glosetrening, og for å utide vokabularet.

Fordi det kompetansemålet jeg har valgt er veldig generelt, skal det ikke så mye til for at de kan nå det. Her lærer de seg én måte å bruke ett digitalt hjelpemiddel på.

Scrapbooking

Jeg har nå insett at hvis det skal holdes liv i denne bloggen må den handle om mer enn pliktinnlegg fra skolen. Hva er da mer naturlig enn å skrive om min nyervervede hobby scrapbooking, eller scrapping?

Oppdaget denne hobbyen i sommer, og siden har jeg vært hekta. Utrolig hva man kan lage av papir! :) Bruker mye tid på www.scrapshop.no og www.scrapping.no. I tillegg har jeg etter hvert prøvd meg litt på digital scrapping også, via Photoshop CS, og det er supert!

I går og i dag har blitt brukt på å lage en liten avskjedsgave til min venninne Heidi som skal tre måneder til Sydney. Kommer til å savne deg, Heidi! Tenker å legge ut endel her når jeg blir litt mer dreven. :)

Til helga skal Jan Erik og jeg Gøteborg på en liten førjulstur med et vennepar. Det blir supert! bare en liten skoleinnspurt nå før helga, så blir det en super helg! :)

Bruk av digitale verktøy i musikkfaget, Kunnskapsløftet

Musikkfaget er bygget på hovedområdene å lytte, musisere og komponere. Disse områdene henger tett sammen, og etter min mening kan ett av de vanskelig brukes uten minst ett av de to andre. Av denne grunn er det viktig at alle områdene blir lagt vekt på, sel om de vekselvis spiller hoved- og biroller.

En av de grunnleggende ferdighetene i musikk er ...”Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologiske kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenhengen inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk”.

Kompetansemål etter 10. årstrinn:

-Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner

Sett bort ifra de åpenlyse utfordringene som lite ressurser og manglende lærerferdigheter(!), finner jeg disse veldig konkrete utfordringene:

- Lære om hensiktsmessige lagringsformater så det de lager kan bli bevart for fremtiden.
- Lære konkrete ting som hvilke type mikrofon til hvilke type opptak.
- Lære om konvertering.
- La elevene utfolde seg, men innenfor faste rammer. Ikke bare ”tut og kjør”.
- Bevisstgjøre dem på reglene til opphavsrett og kildekritikk til tross for all den musikken som er gratis tilgjengelig for nedlasting.
-Å lære seg å uttrykke seg på en annen måte enn kun gjennom skrift og tale.
-Å uttrykke seg gjennom musikk er en ny måte for mange. Som nevnt over mener jeg at musikk er et identitetsfag. Her kommer dette virkelig til sin rett, og vår utfordring som lærere er å veilede så godt vi kan slik at de får ytret det de ønsker gjennom sine komposisjoner. Vårt mål bør være å få hver enkelt elev til å nå så langt som mulig (og gjerne litt lenger) ut i fra egne forutsetninger og erfaringer.

Jeg synes det er viktig at elevene lærer seg noter og musikknotasjon på lik linje med norsk og engelsk. Musikk er også et språk! Musikk har flere dimensjoner! Når elevene har lært seg det mest grunnleggende (og det håper jeg de gjør der ute i de tusen skoler, ikke ta musikk som en avslapningstime! Lær de noter og annen musikknotasjon! En liten appell til dere fremtidige musikkolleger!), er det viktig å ta steget videre. Og hva er ikke mer naturlig enn å bruke digitale medier som pc til også musikk? Det er jo så mye morsomt og spennende som kan gjøres! Elever vil ikke lære ”ola har en liten bil” o.l på blokkfløyte til evig tid.

Men om man skal sette det på spissen, og ta denne som eksempel ...Hvorfor ikke fornye den litt? Spill inn på blokkfløyte, gjør om lyden til el. bass, legg på et rytmeostinat, og kanskje et kor; Vips, så mye mer spennende! Det er denne verden de lever i, og vi må følge med! Skal vi få elevene med på lasset, må vi følge med på hva som skjer i deres verden, ikke bare tro at vi vet. Dette er de opptatt av, engasjert i, og dette er en stor del av de fleste unges verden.

Her kunne jeg skrevet så mye mer...Dette er noe som virkelig engasjerer meg! Tror det er mye å hente her fordi dette er et ”sted” man kan nå eleven på hjemmebane om man kan sine saker. Musikk har noe for enhver smak, og derfor noe de fleste kan ta utgangspunkt i enten de liker rock, pop eller folkemusikk. Det er en genuin måte å uttrykke seg på, og musikk blir heller ikke sperret av språk eller lignende formelle barrierer. Det er et universelt språk. Musikk består av flere elementer, så selv om man ikke forstår teksten, kan det hende det er melodien eller rytmen som fenger. Alle er ikke like faglig sterke innen for eksempel skriving, og her får de også en arena hvor de kan komme til sin rett. Musikk er undervurdert som fag, og skal ikke tas som et kosefag! Hvorfor er dette et nedprioritert fag..? Det får bli neste blogg…

Faget er ikke et ”kosefag”, men så mye mer! Om norsk er et dannelses- og identitetsfag vil jeg påstå at musikk er det minst like mye! Gjennom IKT kan elevene nå bokstavlig talt hele verden med musikken sin, her er det nesten ubegrensede muligheter.

Her er det altså mange utfordringer, men en av de overordnede utfordringene er vel å holde seg oppdatert i elevenes verden og på sitt musikk- og ikt- fagfelt. Hva finnes, hva kan gjøres, og hva er elevene interessert i innefor feltet? Man får mye ”gratis” ved å ta utgangspunkt i deres interesser. Dette ble vel minst like mye hvilke generelle utfordringer man møter som IKT- og musikklærer. Det skal ikke være en ”musikkverden” på skolen og en helt annen i fritida. Da er det noe som er feilslått. Skal vi ikke ruste elevene til nåtidas og fremtidas verden da? Det gjelder å være et hestehode foran!

Hvorfor jeg valgte IKT..

Kort og godt om hvorfor jeg valgte dette faget:

- Har "alltid" interessert meg for IKT, og valgte det derfor også av personlig interesse
- Synes det er spennende
- Det trengs kompetanse på dette området i skolene
- Dette er fremtiden og vi må henge med, og ikke bare det, vi bør helst være foran..!
- Stor interesse hos elever
-Uante muligheter!

:-)